Tanker

I dag har jeg senvakt og sto opp tidlig som vanlig for å utnytte dagen, før jeg haster av sted. Jeg kan for all del ikke sove vekk tiden tenker jeg.. Jeg stresser alltid i den troen på at hvis jeg gjør det og det og kanskje jeg rekker det også så blir dagen bra, men dette er jo helt feil, oppi det hele glemmer man jo faktisk og nyte livet innimellom alt dette man higer etter å gjøre og få gjort. Da er jo hele poenget borte i grunn. Ja jeg mener ikke at man skal slutte å jobbe, da dette er en nødvendighet for de aller fleste, men at man kanskje skal prioritere litt annerledes innimellom. Husvasken kan jo alltids vente en dag eller to for den saks skyld. Man må finne ut hva som er viktig for en og kunne prioritere dette litt oftere synes jeg. Til og med mens jeg skriver dette innlegget her, sniker jeg meg til å se på klokken for å rekke det jeg skal hjøre før jobb. En dag uten stress hadde vært så deilig, men det er jo en selv som stresser, og en selv som må gjøre noe med det. Yoga har jeg hørt er bra for å hindre stress og kjenne på sine indre balanse og følelse, men helt ærlig så er ikke dette min stil så da får jeg tenke videre.. Jeg tenker på hvaa jeg vile gjort en dag hvis jeg kunne valgt selv. For det første ville jeg at den dagen skulle vart 48 timer og ikke 24 for da kunne man virkelig utnytet tiden. Men hva er det som virkelig ville gjort en dag fullkommen. Jo selvfølgelig smilet til lillebror, ingenting slår det:) Men så ville jeg gjort noe som jeg ikke pleier, feks dra å klatre, det er jo så gøy, men blir ikke til at man prioriterer. Jeg ville også gjort noe som kunne gledet en annen, hjulpet et annet medmenneske, men hvordan, og da må det mer enn en dag til. for nå tenker jeg på å hjelpe det menneske så det utgjorde en forskjell i hverdagen dens. Joda jeg har et fadderbarn, men igjen blir jo dette litt urettferdig fordelt, jo det barnet får hjelp, men hva med resten. Her er jeg jo med å bidrar til urettferdiget, men verden er urettferdig og skevt fordelt, så det får man ikke gjort noe med. Det å kunne utrette noe som virkelig hjalp hadde gledet meg, men hva. ? Slik tenker mange, og det blir derfor ikke utrettet så mye heller. Det ble lite poeng i dette innlegget, men er bare noen tanker, og med hundre tanker i hodet blir innlegget litt rotete. En god dag ønskes alle, nå skal jeg vaske og rydde litt for på fredag skal jeg passe lillebror og da vil jeg at det skal være rent:)